Intervju: Michael Rooker snakker "Super", "The Walking Dead" og regisserer

I løpet av sin mer enn 25 år lange karriere har veteranpersonsskuespiller Michael Rooker lånt talentene sine til et bredt spekter av filmer, fra mainstreamdramaer som JFK til kultskrekkfilmer som Henry: Portrait of a Serial Killer. Rooker, som er kjent for sine intense og ofte skurkefunksjoner, hadde nylig en TV-skjerm som den sjofelte redneck Merle i AMCs The Walking Dead.

Rooker har også en liten birolle i James Gunns undergravende nye mørke komedie, Super, som viser Rainn Wilson (The Office) som en livslang taper som donser et kostyme og bekjemper kriminalitet som "The Crimson Bolt." I filmen spiller Rooker en av Kevin Bacons kjeltringer, som blir et mål for The Crimson Bolts rørnøkkel til rettferdighet.

Under en presseturné til støtte for Super hadde jeg sjansen til å snakke med Rooker om filmen, hans rolle på The Walking Dead, og også hans innsats for å komme i regi. Sjekk ut hele intervjuet vårt nedenfor (samt sjekk den foreløpige rapporten for Rookers viktigste sitater om den kommende sesongen av The Walking Dead).

SR: Du har jobbet med James Gunn før (på kultmonsterfilmen Slither), er Super noe der han kalte deg og sa: "Jeg trenger deg i denne filmen"?

MR: Nei, han ville ikke ringe. Jeg lurte på hvorfor han ikke ringer meg til å kanskje gjøre noe i denne filmen. Han ville ikke ringe meg fordi han var flau, fordi den eneste rollen som virkelig stemte, var en av disse kjeltrollene, som kanskje har et halvt dusin linjer mellom seg. Så han var litt flau over å ringe meg og be meg om å gjøre dette.

Til slutt snakket jeg med ham og sa: "Hva, er du flau over å ringe meg? Hva? Jeg gjorde en så dårlig jobb på Slither, at du ikke vil at jeg skal jobbe med deg lenger?" [Gunn sa] "Nei, jeg vil gjerne at du skulle jobbe med meg, jeg ville elske at du gjør noe i dette, men det er ikke mye her." Og jeg sa: "Vel, hva er det her?" Så vi bestemte oss for at jeg skulle spille Abe, og Abe hadde kanskje tre linjer, jeg vet ikke.

Du vet, da jeg først begynte skuespilleren min i profesjonelle verden, gjorde jeg mange små roller. Og små roller synes jeg, for skuespillere, noen ganger til og med erfarne skuespillere, er veldig bra for deg fordi du ender opp med å måtte finne opp alt selv. Så det er litt givende og forfriskende, du vet, å måtte bruke fantasien på den måten. Og det var det som skjedde med Abe. Denne lille rollen til Abe endte opp med å bli en ganske kul liten rolle.

SR: Det er bra at du fikk jobbe med James Gunn igjen fordi dette absolutt er en "James Gunn" -film.

MR: Å Gud, er det noen gang.

SR: Det er ganske kronglete på mange måter.

MR: [Ler] Det er sprøtt som faen.

SR: Du har erfaring i løpet av din karriere med å spille slike sosiopatiske typer, så er Rainn Wilsons karakter, The Crimson Bolt, fra din objektive perspektiv, en total psykopat, eller er det noen innløsning til ham?

MR: Vel, han dreper ikke uskyldige mennesker. Han skader ikke uskyldige mennesker.

SR: Vel, han skader mennesker som står i kø.

MR: Det er litt bra, antar jeg. Du vet? Menneskene er voldtektsmenn, barnemishandlere eller narkotikaforhandlere, og det er faktisk hentet frem i filmen. Nyhetssendingene tror at han er på denne måten, og senere bestemmer de "kanskje han ikke er så dårlig tross alt." Men, det er rart?

SR: Ja.

MR: Jeg mener, han kommer bare opp og slår folk på hodet med en rørnøkkel.

SR: Hvis jeg hørte om det på nyhetene, ville jeg være litt redd for å gå ut.

MR: [Ler] Og så, ja … han er litt nøtt. Karakteren er en gal fyr. Av ham selv vet du, som du så på slutten av filmen.

SR: Så selv mot slutten av denne typen innløsningsfortelling, tror jeg ikke at han er mentalt der.

MR: Han har ikke blitt bedre i det hele tatt. Det er bare et spørsmål om tid før muligens noe annet spyr ham på og han drar for å gjøre Super 2.

SR: Vel, ved å bytte fra en gal karakter til den neste, fortell meg hva som skjer med alles favoritt-rasistiske narkoman TV-stjerne Merle fra The Walking Dead.

MR: Det er en faktisk kampanje på Internett akkurat nå, og du kan fortsette og det er hashtaggen MoMerle [#MoMerle på Twitter]. Jeg sa som en vits en dag til noen på Facebook, de ville vite om jeg kom tilbake, jeg sa: "Jeg vet ikke om jeg kommer tilbake." Det var da jeg ikke visste om jeg kom tilbake eller ikke. Jeg sa: "Vel, ring AMC og fortell dem at du vil ha Mo 'Merle."

Og se, det er en hel Internett-kampanje nå for "Mo 'Merle." Og det hele startet som en liten vits jeg lagde for et halvt år siden.

SR: Det er kraften til det sosiale Internett. Hvis de kan få Betty White til å være vert for Saturday Night Live, så kommer de til å få Merle tilbake for sesong to og mer.

MR: [Ler] De kommer til å få til og med "Mo" Merle.

SR: Så da du først ble med i produksjonen, var det noe der Frank Darabont sa: "Vi kommer til å miste deg tidlig i sesong én, men du kommer tilbake"? Ble du lovet tid i sesong to å utpeke karakteren.

MR: Jeg ble ikke lovet noe egentlig. Jeg gjorde jobben som à la carte. De hadde ikke mye penger de første seks episodene, og de har fremdeles ikke mye. De forkynner allerede, "Vi er fattige, " vet du, men det er de også. Jeg vet ikke hva budsjettene er, men de må gjøre 13 nå.

SR: Og det er et TV-show med høy produksjonsverdi.

MR: Og sannsynligvis med ikke så mye mer budsjett enn de hadde den første sesongen. Jeg er ikke sikker på hva det er. Jeg håper bare og ber om at alt kommer til å bli like bra, vet du og like rått som den første sesongen. Jeg mener, det var tydelig at han ønsket at denne karakteren skulle utvikle seg. Slik det ble skrevet opprinnelig, var jeg bare i en episode. Da var det hånden min.

SR: Fikk du æren for det?

MR: [Ler] Ingen kreditt for hånden min, nei.

SR: Du bør få noen små prosentandeler for den ytelsen tror jeg.

MR: [Ler] Ja, hvis de noen gang selger hånden, vil jeg ha halvparten.

MR: Så jeg hadde bare det ene showet, episode to, og det var bare hånden min i episode Three. Så [Darabont] dro tilbake til LA og skrev åpningssekvensen, hele saken på fire minutter, fra Merle for Episode Three. Det var nyskrevet på grunn av det jeg hadde gjort i avsnitt to.

De spøkte med meg … Jeg gjorde meg klar til å dra. De sa: "Du kan ikke gå, du er i episode tre." Jeg var som, "Høyre kamerat. Jeg er i avsnitt tre. Det er min f ** kongehånd." Jeg tenker at det er hånden min … i tankene mine er jeg i en episode. Jeg er bokstavelig talt klar, jeg pakker, og de er som "Dude, du kan ikke gå … Skriptet er ikke her ennå, men du er i Episode Three." Og jeg sa: "Åh … vel kult, ok. Kjempebra!"

SR: Frank skrev et helvete for deg.

MR: Han kom tilbake og manuset var som en fire minutters lang løp med Merle som gikk gjennom alle slags mental gymnastikk, vet du? Og det var kjempebra. Det var vakkert skrevet, og jeg så på det og tenkte bare "Wow."

SR: Jeg lurer på hva denne scenen har å si om Merles karakter fremover, fordi han går gjennom denne typen delirium og han snakker med Gud. Det er nesten som en religiøs konvertering av slags. Når vi ser ham senere i serien, kommer han til å bli denne uleiken? Han har allerede drept noen zombier med stubben sin, så antagelig er han en ganske alvorlig fyr, men han har også hatt denne typen religiøse oppvåkninger. Er det noe som kommer til å spille ut i karakteren et sted?

MR: Du vet, jeg sendte e-post til Frank, og jeg sa: "Hva kommer til å skje?" men han har ikke kommet tilbake til meg. Uansett hva som skjer, tror jeg at vi har berørt noen kule ideer og øyeblikk i den talen. Du vet, hele den religiøse tingen var fantastisk å få frem. Jeg vil gjerne se hint om det senere, vet du. Jeg vil gjerne se antydninger til den typen ting. Hans ønske om å være sjef og ansvarlig. Og kunnskapen om demokrati, som er en pistol i den ene hånden og løfter hendene ellers skyter jeg deg. Du stemmer på meg eller at du er død.

SR: Det er interessant fordi det er denne lille bevegelsen på nettet som spør: "Vil Merle bli guvernøren?"

MR: Det virker ikke som Merle er guvernøren. Merle er Merle. Jeg tror at hvis jeg kommer tilbake, vil jeg bli enda større enn guvernøren. [Ler]

SR: Fordi det de har gjort, på en veldig interessant måte, er syntetisert noen av karakterene fra tegneseriene til sammensatte figurer på showet.

MR: Jeg tror de kommer til å fortsette med det, og karakteren min kan ende opp med å være en slags sammensatt av guvernøren / Merle / noe annet. Jeg vet ikke. De kommer ikke til å holde seg til de grafiske romanene i det hele tatt. De grafiske romanene er skrevet fantastisk, men det er grafiske romaner. Dette er små filmer. Dette er TV, så det må skrives på den måten. Hvilket, de bedre, ellers fungerer det ikke. Det er et annet medium, så vi må utvikle det og endre det og få det til å fungere for det vi gjør.

Så vidt jeg vet, kommer jeg tilbake, jeg vet bare ikke når. Jeg tror ikke jeg kommer tilbake i den aller første delen av sesongen. De har fortsatt historier de må komme i gang, og alt det der. Jeg tror det er en fordel for showet å vente litt

slik at når jeg kommer tilbake, når karakteren min dukker opp igjen, tror jeg det kommer til å bli en stor sak og det kommer til å betale et helvete.

SR: Vel, jeg vet at folk venter på det. De venter på Mo 'Merle.

MR: [Ler] Det er gøy. Det er bare en kjempeflott, morsom rolle. Jeg hadde det veldig fint.

SR: Det er morsomt at du sier det, fordi det er som "Jeg hadde det veldig gøy å spille dette rasistiske rykket."

MR: Ja.

SR: Men du kan helle mye energi i den typen rolle.

MR: Det kan være hva du vil det skal være. Det er ikke i de grafiske romanene. Du trenger ikke å følge noen mal. Det er all din fantasi bare gjør det. Så vi kommer til å ha det gøy med å gjøre det, og hva som skjer skal bli kult, for det som skjer er i hjernen til Frank Darabont - et sted bak i hjørnene av hjernen hans - og han kommer til å komme ut med noe kult. Frank Darabont, etter hvert bord som ble lest, ville de siste ordene hans være "Keep it real." Så lenge vi holder det ekte, er jeg en lykkelig bobil.

SR: Vi er absolutt spente. Jeg vet at mange mennesker har reagert veldig sterkt på showet.

MR: Showet er kjempebra. Min karakter er veldig godt likt. De elsker denne fyren - denne sprø, rasistiske, sexistiske rare fyren som er på kokain …

SR: Vel, hvis folk kan like The Crimson Bolt, så kan de like Merle. Jeg vet ikke, kanskje det sier noe om vår kultur eller samfunn.

MR: [Ler] Det gjør det helt. Jeg mener, en av de største latterene i Super er når Crimson Bolt kommer ut og slår fyren fast med en skiftenøkkel som står i kø.

SR: Å ja. Ingen liker butter, men kom igjen.

MR: [Ler] Boom! Og så smeller han kjæresten og latteren blir enda større.

SR: De elsker det. Den er vridd. Det er virkelig.

MR: Det er så kronglete.

SR: Jeg har bare litt tid, så jeg vil snakke om regjeringsdebuten din, som er Pennhurst. [En lavhistoriehistoriefilm som ble skutt på plassering på den forlatte Pennhurst State School and Mental Hospital i Pennsylvania.]

MR: Ja, Pennhurst. Hvis de noen gang får nok penger til å fullføre det. Det er et arbeid som pågår. Vi trenger fortsatt å filme noen flere ting. Så jeg kjemper med dem akkurat nå tann og spiker for å gi meg minst en uke til. De vil gi meg to dager. Jeg er som "Jeg kan ikke gjøre dette på to dager." Så vi er frem og tilbake akkurat nå.

SR: Trenger du å ta bilder eller filmer du nye scener?

MR: Det er noen andre ting jeg vil filme og noen pick-ups. Det er et arbeid som pågår, og jeg håper at alt fungerer slik at vi får legge til det vi allerede har skutt. Jeg visste at det er et arbeid som pågår, og at vi ikke har nok penger til å gjøre hele filmen akkurat nå. Så vi brukte pengene vi hadde på å filme det vi kunne. Nå må vi - vi har skrevet flere ting for det. Det er litt av en lun, rar måte å jobbe på en film på. Det er definitivt veldig lavbudsjett, uavhengig stil.

SR: Du har jobbet med mange uavhengige filmer som det, så det er ikke uvanlig, men dette er første gang du regisserer.

MR: Min første gang å være bak kulissene, "Nei, nei, nei. Jeg trenger fire dager! Fem dager! Ikke gi meg en dag!"

SR: Var det for mye stress, eller ble du bitt av regissøren? Vil du gjøre mer?

MR: Jeg ville gjort det igjen, ja. Jeg likte det. Det ville være fint å ha faktisk nok penger til å lage hele filmen i begynnelsen. [Latter] Så du trenger ikke å knuse og kjempe for å skrape opp nok penger til å få de fire dagene eller fem dagene du trenger.

SR: Vel, hvis du fremdeles vil dirigere etter å ha gått gjennom en torturisk indieopplevelse, så er det sannsynligvis en god ting.

MR: Ja, det er definitivt bra. Jeg har allerede vært som "Oh my god guys … go do it yourself." Jeg har allerede vært der to eller tre ganger allerede. Vi får se, forhåpentligvis får vi nok penger til å få det til å fungere og få det til å være fornuftig og gjøre det litt skummelt og slags morsomt og klønete også.

-

På dette tidspunktet måtte jeg avbryte intervjuet mitt med Michael Rooker, men jeg hadde en flott tid å snakke med ham om Super, The Walking Dead og Pennhurst.

Gå tilbake til Screen Rants gjennomgang av Super snart, og for flere oppdateringer om The Walking Dead, som sendes ut om høsten.