The Invisible Man er en av de ubestridte Universal-monsterfilmene. Det er definitivt en oddball ut av gjengen fordi den trekker fra sci-fi, og som noen vil hevde, kanskje ikke engang er teknisk redsel. Uansett hvordan man bestemmer seg for å se på det, er det likevel et ubestridt mesterverk. Utgitt i 1933, og med en ung Claude Rains i sin første opptreden på amerikansk kino, var det en helt fantastisk tilpasning av den berømte sci-fi-forfatteren HG Wells 'roman fra 1897. Folk har kalt det "en nesten perfekt oversettelse av bokens ånd."
Når det er sagt, var det mange spin-offs, oppfølgere og transmutasjoner av dette klassiske verket. Det ser ut som om Universal har til hensikt å følge i disse fotsporene snart, med en omstart som en del av deres universelle monstre omstarter universet. Siden det allerede er endret flere titalls ganger, kan det være nødvendig med endringer. La oss se på de nå.
10 Behold: Stedsinnstillingen
Den opprinnelige Invisible Man finner sted i England, inne i en liten, sjarmerende landsby. Det foregår også samtidig med utgivelsen av filmen, omtrent satt på begynnelsen av 1930-tallet. Mens noen fans gjerne vil se en oppdatering som skjer i vår tid, har det vært mange fantastiske periodestykker i det siste, spesielt innen skrekksjangeren. En spesifikk armatur for denne nye trenden er Robert Eggers, som ga ut fantastiske filmer som The VVItch og The Lighthouse. Det er klart det ikke er de eneste periodestykkene som har gitt ut i det siste, men de er lysende eksempler. En dyktig regissør som han kunne skape noe så fremmed og fremmed for moderne seere at filmen ville være enestående sammenlignet med floppen som var The Mummy.
9 Behold: Hans maniske personlighet
Griffin, vår hovedperson som spilles av Claude Rains er helt sint. Han skjønner ikke at når han lager skjæret som lar ham bli usynlig, har det en uønsket bivirkning av å gjøre brukeren helt sinnssyk. Det hadde blitt publisert annen litteratur om den kjemiske forbindelsen han brukte, kalt monocane. I disse stykkene blir stoffets sanne natur avslørt, i stedet for bare å oppgi dens dyder med bleking. Hvis Griffin hadde visst dette, ville han vært mer forsiktig, i stedet for å engasjere seg i et drapssprang i et forsøk på å overta verden. Jeg antar imidlertid at det ikke kunne ha gjort for en så spennende historie.
8 Keep: Mangel på grafisk vold
Det er veldig enkelt når du lager en skrekkfilm å stole på grafisk vold, hoppe-skremmer og musikalske signaler for å skremme seeren. Dette har sine fordeler siden disse kan være svært effektive verktøy i hendene på en kompetent direktør. En av tingene som gjorde at den originale filmen var så god og så urovekkende er imidlertid at det egentlig bare er implikasjonen av vold og deretter bekreftelsen på at den skjedde etter faktum. Sjelden ser vi noe som kan tolkes som en død på skjermen. Gitt denne bruken av subtilitet, ville seeren komme bort med en mye mer psykologisk hjemsøkende opplevelse.
7 Keep: Politiets prosedyrevibber
I originalfilmen er de fleste av Griffins konflikter ikke interne. Han har absolutt ingen betenkeligheter med å være den galningen han har vist seg å være. Hans virkelige problemer starter når politiet og nysgjerrige vertshusfolk begynner å tenke at det kanskje ikke bare er kaldt ute. Kanskje skyldes ikke bandasjene han har på seg. Kanskje de er en blind for den mer uhyggelige sannheten som lurer under overflaten. Når han får undersøkt rommet sitt, og de finner laboratorieutstyr, er det ikke så vanskelig å forestille seg noen som David Fincher i regissørstolen, som har brakt oss klassikere som Mindhunter, Se7en og Zodiac.
6 Keep: The Dangers Of Science Theme
Noe som The Invisible Man bringer til bordet som gjenspeiles i sin samtidige Frankenstein, er dens generelle mistillit til den vitenskapelige metoden, som nærmest er en Universal for sci-fi-sjangeren (ordspill ment). I Frankenstein er hovedkonflikten menneske mot verden eller på en merkelig måte menneske mot Gud siden Frankensteins monster kjemper med skaperen hans, Dr. Victor Frankenstein.
Selv om vi ikke helt har det sistnevnte på spill her, har vi en mann mot teknologikamp som skjer. Uten den gale vitenskapen som Griffin var engasjert i, ville vi ikke ha satt oss inn i dette problemet i utgangspunktet. Hele filmen har en advarsel om at det er noen ting menneskeheten ikke bør blande seg inn i.
5 Endring: Vitenskapen
Det er ingen hemmelighet at da romanen ble skrevet i 1897 og filmen ble regissert i 1933, var vitenskapen ikke så utviklet som den er nå. Så det er ikke noe stort hopp å anta at noe av filmens vitenskap ikke er helt opp til å snu. I en scene ser vi for eksempel Griffin påføre monocane på øynene, så han er ikke bare et par flytende netthinner. Dette vil imidlertid ikke fungere, med tanke på at A) bruk av blekemiddel på øynene ville føre til tåkesyn, og B) øyet trenger at brikkene fungerer.
4 Endring: The Ending Science
På slutten av filmen ser vi at Griffin dør i sengen. Da han blekner fra livet etter å ha uttalt den oh-so-predy setningen "Jeg blandet meg inn i ting som mennesket må forlate alene", vender han tilbake til full synlighet. Hvis Monocane virkelig bare er en utrolig effektiv blekemiddel som filmen postulerer, burde han ikke bli synlig igjen eller noe sånt. Det kan sies at dette gir et litt mer poetisk visuelt element til filmen, det følger egentlig ikke av filmens mekanikk.
3 Endring: Avslutningen generelt
Avslutningen er åpenbart å ta stilling til teknologien som helhet, hva vi som mennesker kan vite, hva vi bør vite osv. Holdningen det tar skjønt, fungerer virkelig ikke for Griffins karakter. Griffin er en absolutt gal, men han har den mentale energien og nærværet av sinnet til å forstå at han egentlig ikke burde ha gjort det han har. Generelt føler ikke sosiopater som Griffin noen anger for disse tingene.
2 Endring: Spesielle effekter
Spesialeffektene i denne filmen er helt geniale, men siden det er en omstart - uansett om det er et periodeverk eller ikke - er de nødt til å endre noen få ting for å få det til å se troverdig ut for moderne publikum.
Selv om dette forhåpentligvis ikke vil bety en latterlig mengde CGI, er det sikkert at det er noen oppdateringer som trengs. Grønn skjermteknologi vil være et must-have, i stedet for bare den svarte fløyelsdrakten på svart fløyelsbakgrunn som opprinnelig ble brukt.
1 Endring: Griffins personlighet
Griffin i romanen er ikke en helt antisosial person som han er i filmen. I stedet er han forlovet og har en familie han samhandler med. I filmen er han bare en drifter med en tidligere bekjentskap som han utnytter for sine egne mål. I boken er han allerede sint og sulten på krefter før han selv bruker serumet han oppfinner. Denne sulten etter kraft er det som får ham til å lage den i utgangspunktet. Det beste alternativet for omstarten er å blande elementene som er så vennlig levert av filmskaperne og HG Wells til en syntese, og forhåpentligvis skape et mer fullstendig bilde av karakteren.
