Robin Hood moderniserer den klassiske historien med noen nye ideer som ikke alltid fungerer, men historien om en fredløs helt er bøyd av Taron Egertons sjarm.
Historien om Robin Hood har blitt fortalt og gjenfortalt om og om igjen gjennom alle former for medier i århundrer. I den moderne tid har det vært mange film- og TV-tilpasninger av legenden, som alle følger den samme grunnleggende forutsetningen om en engelsk herre som kommer tilbake fra korstogene for å finne familiens hus i ødeleggelse. Han vender seg deretter til årvåkenhet bevæpnet med en bue og pil for å ta fra de rike og gi til de fattige. Det engelske folketalen er gått siden 1500-tallet (men historien stammer helt tilbake til 1200-tallet) og har fortryllet lyttere gjennom tidene. Nå slår en ny gjenfortelling av Robin Hood teatre med en annen tolkning av den klassiske historien. Robin Hood moderniserer den klassiske historien med noen nye ideer som ikke alltid fungerer, men historien om en fredløs helt er bøyd av Taron Egertons sjarm.
Robin Hood følger den unge Robin av Loxley (Egerton), som lever et godt liv som herre for en herregård og som forelsker seg i Marian (Eve Hewson) når hun prøver å stjele en av herregårdens hester å gi til naboen. Imidlertid er Robin trukket til å kjempe i korstogene og etterlater herregården i Marians hender. Etter fire års kamp i krigen, bryter Robin når han ser sin kommandant, Guy of Gisborne (Paul Anderson), og beordrer fanger til å bli drept tilsynelatende for moro skyld. Robin prøver å redde en, sønn av en annen fange, men Guy legger en pil i Robin og sender ham hjem til England. Når han kommer tilbake, lærer han at sheriffen fra Nottingham (Ben Mendelsohn) grep Loxley-herregården fordi Robin ble trodd død og Marian ble kastet ut.
Da han besøkte Nottingham, innser Robin raskt at tider er ekstremt vanskelige for befolkningen, siden lensmannen tar alle pengene sine for krigsskatten sin, som tilsynelatende finansierer korstogene. Robin får også vite at Marian giftet seg med en annen mann, Will (Jamie Dornan), da hun trodde Robin var død. Frustrert av Marian etter å ha gått videre og rasende av lensmannens handlinger, blir Robin kontaktet av mannen hvis sønn han prøvde å redde i korstogene, som går av John (Jamie Foxx). Med Johns hjelp og opplæring blir Robin en lokal årvåken som kalles hetten som stjeler fra sheriffen og gir til befolkningen, mens han fortsetter å se ut da lorden til Loxley kom tilbake fra krigen for å lære mer om sheriffens planer. Men når Robin og John oppdager hva sheriffen virkelig gjør, innser de at de må gjøre mer enn enkel tyving - de blir nødt til å utløse en revolusjon.
Regissert av Otto Bathurst (Peaky Blinders, Black Mirror) fra et manus av nykommerne Ben Chandler og David James Kelly, vil Robin Hood uten tvil trekke sammenligninger med Guy Ritchies konge Arthur: Legend of the Sword. Riktignok er Robin Hood et grettere, mer moderne inntrykk av en klassisk historie som fokuserer mye mer på stil og handling enn historisk nøyaktighet. Men det er noe å si på måten Robin Hood gjenspeiler det bestemte tidspunktet i historien der den blir utgitt. Dette er en Robin Hood-historie som fokuserer sterkt på det faktum at de rike i samfunnet, overklassen, har en tendens til å holde seg ved makten ved å tråkke i halsen til de lavere klassene, ved å skjule penger og ressurser fra de mindre stillede. Denne Robin Hood er opptatt av å lede en revolusjon som ser "omfordeling av rikdom" i Nottingham. Disse temaene blir til tider blandet sammen i filmen av den romantiske gjennomgangen, med Robins sanne motivasjoner for handlingene hans litt uklare. Men ideen om at hans årvåkenhet og hans kjærlighet til Marian er uforklarlig knyttet fungerer for det meste (så lenge seeren ikke tenker på det for hardt).
I tillegg til å tappe inn i den moderne uroen mellom klassene i samfunnet, bringer Robin Hood også folkekarakterens inspirasjon av tegneserie-superhelter i full sirkel ved å levere en overbevisende vigilante opphavshistorie. Med tanke på populariteten til superhelter i Hollywood det siste tiåret, har filmgjengerne sett en god del opprinnelseshistorier spille ut, og Robin Hood følger denne formelen til punkt og prikke. Det betyr at Robin Hood har en treningsmontasje, Egerton får den nødvendige skjortefrie heltscenen, og filmen spiller opp hans doble identiteter. Selv om Robin Hood er en av de eldste årvåkenhistoriene, er det selvfølgelig ikke sikkert at Bathurst-filmen henter inspirasjon fra moderne superheltfilmer for alle fans av utøverbueskytteren. Men for de som har ønsket at Marvel Studios skal gi ut en Hawkeye-film (eller DC for å gjøre en Green Arrow-film), sørger Bathursts Robin Hood for realistisk bueskyting som gjør det vi har sett fra "superhelten" bueskyttere til skamme. Riktignok er det øyeblikk i andre akt der handlingen blir litt borte i Bathursts regi, men selve bueskytingen vises dyktig. Det hele sammen i Robin Hood som superheltfilmen noen fans har ventet på.
Det er ikke å si at det ikke er svake øyeblikk i manuset, som vender mot å finkjøre filmens budskap i dialogen eller motarbeide scener for å føre historien fremover, men disse motvirkes med fremføringene til filmens hovedrolle. Egerton har lett nok sjarm og utstråling til å trekke av de forskjellige sidene av Robin som trengs for at denne filmen skal fungere. Han kan spille den kjæreste mannen, den forbudte bueskytteren og den pompøse herren (selv om han sliter litt med den siste, i stor grad fordi han faktisk er for sjarmerende til å komme av pompøs og fordi det er tydelig at Robin er ment å ha problemer med den rollen også). Egerton har også et usedvanlig sterkt støttespill, med Foxx som mentor for Robin og Mendelsohn som folie / fiende til Robin. Prestasjonene deres er like karismatiske som Egerton, og hjelper til med å løfte filmen. Videre gis Hewson mer å gjøre som Marian enn andre skuespillerinner som har portrettert karakteren og hun utmerker seg i rollen. Hovedbesetningen er godt avrundet av Dornan og Tim Minchin som Friar Tuck, men de får ikke så mye å jobbe med i manuset.
Til syvende og sist er Robin Hood en morsom - om ikke helt nødvendig - gjensynlighet av den klassiske historien som tapper inn i moderne temaer om massene som reiser seg for å holde de med makten ansvarlige for sine handlinger. Disse temaene er et veldig viktig akkord for vårt nåværende øyeblikk i historien. Men Robin Hood finner også en balanse mellom disse temaene og gir den fredløse vigilanten en overbevisende opprinnelseshistorie som passer rett inn i superhelt-blockbusterne som er så populære i Hollywood. Robin Hood holder seg kanskje litt for nær opprinnelsesformelen til superheltfilmer, spesielt siden filmgjengerne har sett så mange det siste tiåret, men den tredje akten tar historien i en annen retning. Selv om det er øyeblikk hvor manuset og regissøren sliter med å levere en stor suksess som IMAX er verdig (slik at denne filmen ikke er helt verdt å se i IMAX), hjelper rollebesetningen med å jevne ut de grove kantene. Til sammen er Robin Hood en underholdende filmopplevelse, med nok nye ideer til å skille den fra tidligere tilpasninger av folketalen, litt kul bueskyting-action og en sjarmerende som-helvete-ledelse i Egerton.
Tilhenger
Robin Hood spiller nå i amerikanske teatre over hele landet. Den er 116 minutter lang og vurdert PG-13 for utvidede sekvenser av handling og vold, og noen antydende referanser.
La oss få vite hva du syntes om filmen i kommentarfeltet!
