[Dette er en anmeldelse av Penny Dreadful sesong 2, episode 1. Det vil b SPOILERS.]
-
I fjor tok den profilerte manusforfatteren John Logan en pause fra de megabudsjetterte eventyrene til britiske hemmelige agenter, siste samuraier og romerske gladiatorer for å bringe TV den mørke og intenst atmosfæriske verdenen til Penny Dreadful. Ligger i det viktorianske London, skiller den skrekkbårne serien seg ved å bruke lag med gotisk frykt for å kikke seg inn i de ensomme, plagede livene til en liten gruppe utstøtte på grensen til å oppdage noe, vel, ganske fryktelig.
Voldelig og lunefull lyktes den åtte episodene den første sesongen med å få liv i et London der hestevogner moseyed ned brosteinsgater som førte rett til hjertet av mørket. Serien skapte en verden der terror lokket rundt hvert hjørne og ble skjult av nesten hver skygge - en passende forestilling, tatt i betraktning at hver karakter hadde noe å skjule. Men stort sett var det en verden der en Allan Quatermain-fullmektig ved navn Sir Malcolm Murray (Timothy Dalton) uforvarende hadde samlet et team av karakterer som var veldig en del av verden de hadde samlet for å bekjempe for Murrays savnede datter, Mina.
For hele den sesongen 1 var i stand til å oppnå, skape en troverdig verden fra fortiden, introdusere karakterer som Josh Hartnetts skarpskytende showman Ethan Chandler, eller Harry Treadaways doktor Victor Frankenstein og den hevngjerrige, teaterelskende skapningen (Rory Kinnear) han ' Etter å ha blitt brakt inn, lyktes det mest med å fortelle den snoede historien om Vanessa Ives - brakt til live av den ofte strålende og uhemmet forestillingen fra Eva Green - og mørket som truet med å konsumere henne.
Sesong 1 var mer en karakterstudie enn noe annet, noe som kan ha vært en fasit eller skyld i at historien ble begrenset til bare åtte episoder. Det var et komplott, men det involverte mest Sir Malcolm Murrays jakt på hans savnede datter, og de mystiske omstendighetene som hun hadde falt i med en ond styrke (det var, for all hensikt, Penny Dreadful-versjonen av vampyrer, eller Dracula, hvis du vil). Det var en vag forestilling om en antagonist - nemlig monstrene som lurte i skyggene og kom inn gjennom vinduer om natten, og den usettede kraften som så desperat ønsket frøken Ives - men både deres karakterer og deres intensjoner var uklar, for å si det minst.
Og til tross for at plottet til unnvikelsens evner, eller historienes kretsløp, var sesongen fortsatt mer rammet enn glipp. Det var i stor grad takket være noen forrykende digresjoner, der Vanessas fortid ble utforsket og spørsmålet om hva som hjemsøkte henne og hvorfor ble større og langt mer presserende enn hva som hadde tatt den lille sett Mina. Det var fra de øyeblikkene serien følte seg virkelig født og klar til å definere seg selv for noe utenfor sin utsmykkede setting og påtagelige atmosfære.
Som sådan er det ingen overraskelse at når Penny Dreadful begynner sin andre sesong med 'Fresh Hell', gjør det det ved å åpne opp for Vanessa når hun kommer under angrepet av en umiskjennelig antagonist spilt av den fantastiske Helen McCrory (som også kan sees og leverer en fantastisk ytelse på undervurderte Peaky Blinds). McCrory's Evelyn Poole gjorde noen få opptredener forrige sesong, en på konferansen som først demonstrerte kraften i Greens prestasjoner. Det var noe av med Evelyn, men karakteren var ellers uskyldig - kanskje ikke så uskyldig som, for eksempel, Simon Russell Beales ostentøst stilede Ferdinand Lyle (noen kan du skaffe ham en serie hvor han sier "papyrus" 87 ganger på en time), men man ville ikke nødvendigvis ha festet henne for å ta rolig bad i det viskose blodet til en ung kvinne mens hun likte en røyk.
Og med det "Fresh Hell" skiller seg ut fra de åtte episodene enn det som kom før ved å etablere en sterk rivalisering mellom McCrory's Poole og Green's Ives, hvor bare en av dem var klar over at en slik fiendskap eksisterer. Men mer enn å gi Green en utfordrer, tilføyelsen av Evelyn og hennes pakt av (tilsynelatende engangs) hekser, McCrory karakter fremmer saksgangen betydelig. Det er et snev av leirighet i hver linje hun leverer, som om Evelyn er den eneste som er klar over at hun er en karakter i den slags historien som ville fylle sidene i billig, populær litteratur som serien hentet fra. Den slags selvbevissthet kan sees i skåret i halsen på en kollegal heks med en ring som tilsynelatende er designet for å gjøre nettopp det, eller hvordan Evelyns datter Hecate (Sarah Greene) suser gledelig, mens hun sporter en frisyre rett fra Bernadette Peters-kolleksjonen.
Men i tillegg til å imponere årstiden med en energisk kjøtt- og blodantagonist som er verdig til å gå opp mot den embatterte Vanessa, lykkes 'Fresh Hell' også med å stille inn karakterene sine til å ta noen viktige valg. Ethan våkner for å finne seg tildekket i restene av Mariner's Inn Massacre, og mens tanker om Spania eller slåss i en eller annen krig et eller annet truer med å trekke ham fra London, får hans (hundelignende?) Lojalitet og bekymring for Vanessa ham til å etablere seg i Malcolms gjesterom i stedet.
I mellomtiden finner Victor Frankenstein seg i å likne Bronas (Billie Piper) lik før hun kan gjenoppstå og finne ut at hun er forlovet med skapningen. Det er en urovekkende scene som legger flere spørsmål til debatten om hvorvidt Victor's drap på Brona forrige sesong ble gjort av barmhjertighet eller forpliktelse overfor den alabasterhudede vederstyggeligheten som han er "bundet på et smertehjul." I den anledning ser det ut til at skapningen (også kjent som John Claire) må velge mellom den reanimerte Brona eller den blinde datteren til de nye arbeidsgiverne.
Det er mye mer enn ren atmosfære pakket inn i sesongen 2-premieren. Fokuset på tomtkonstruksjon og bygging av utfordringer for Vanessa, Ethan og Victor er mye mer konsentrert enn det var forrige sesong, noe som alle peker på noen spennende karakterbuer. Å sette karakterene sine på en tydelig vei ser ut til å være det riktige valget for serien, med tanke på hvor forvirret sesongen 1-finalen var.
Men det får en til å lure på om en slik ensomhet vil gjøre Penny Dreadful for stiv i historiefortellingen, og forhindre at de fantastiske, karakterfokuserte digresjonene skjer igjen. Av alle tingene som kan ofres for en mer fokusert fortelling, er det forhåpentligvis ikke det som gjorde serien så bemerkelsesverdig i utgangspunktet.
-
Penny Dreadful fortsetter neste søndag med 'Verbis Diablo' @ 22:00 på Showtime.
