Til tross for at de spilte kriminelle i den kommende thrilleren, Don't Breathe, Jane Levy, Dylan Minnette og Daniel Zovatto holdt det morsomt på sett, sier Zovatto, “vi har alle sammen moro og jeg tror du kan fortelle, vet du? På skjermen kan du også se som forholdene mellom oss. ” Dette er Levys siste skrekkfilm siden han spilte den besatte Mia i Evil Dead regissert av Fede Alvaraz, “Jeg er, til slutt, stolt av Evil Dead. Så da [Fede] ba meg om å gjøre det, var det som at vi la oss gjøre noe godt igjen. ”
Screen Rant fanget opp Levy, Minnette og Zovatto på filmens pressedag i LA for å diskutere innledende tanker om manuset, hvordan Jane ble frisk fra Evil Dead, og en morsom set-historie!
Hva var din første reaksjon da du leste manuset?
DYLAN: Jeg var som dette er galskap. Dette er intenst. Fede som gjorde Evil Dead kommer til å gjøre noen sprø ting med dette.
Men det var ingen bekymring? Som Jane vet jeg at du sa etter Evil Dead at du var som 'Jeg føler ikke skrekksjangeren' og da var Fede, nei, du kommer tilbake. Så hvordan var det, hvordan kom du tilbake i det?
JANE: Det har vært et par år; Jeg klarte å komme over traumene mine. Nei jeg bare, til slutt er jeg stolt av Evil Dead. Så da [Fede] ba meg om å gjøre det, var det som at vi la oss gjøre noe godt igjen. Da jeg først leste manuset, leste jeg faktisk manuset for et par år siden, som helt fra begynnelsen av at Fede og jeg er venner og han sendte det over før han hadde bedt meg om å være i det eller noe, og jeg husker jeg tenkte sånn å dette er grov, oh dette er mørkt, oh dette er f * cked up.
DANIEL: Ja, jeg mener det var det, det er et av disse skriptene som jeg tror du har lest, og at du bare er, ok, jeg må nok lese dette igjen.
JANE: Mange ganger er ikke denne sjangeren manuset nøyaktig-
DANIEL: Oversett til filmen
JANE: Ja
Gjør det ikke rettferdighet
JANE: Ja, det er en så visuell, anspent film.
DANIEL: Jeg mener til og med liker, fordi vi har snakket om dette i hele dag, jeg mener som karakteren Den blinde mannen, som om den ikke er på siden. Du aner ikke hvordan han skal dukke opp, hva han skal gjøre. Og jeg tror det var en stor overraskelse for oss alle.
JANE: Hvor sterk Stephan Lang var.
DYLAN: I filmen innser du så mye fordi hvis du leser manuset er det heller ikke det, ikke mye dialog når du er i huset fordi mye av det bare er å stille. Så det er hele sceneretningen, så alt avhenger av settet og kinematografien og regien og alt som kommer sammen og alt kom sammen veldig bra.
Rett, og det gjorde det! Jeg så det i går kveld dere, det var kjempebra. Det er som min sjanger, så dette er som syltetøyet mitt. Og jeg elsket det.
DYLAN: Søt.
JANE: Takk.
DANIEL: Takk.
Men jeg vil vite hva som var ditt beste, gi meg det beste eller som det morsomste på oppsatt historie. Kan være med noen.
DANIEL: Jeg fikk henne til å spise dritt noen ganger i denne scenen. Husker du da du danset?
JANE: Herregud!
Så vi blir ikke bokstavelige?
DANIEL: NEI! Ikke være bokstavelig (ler)
DYLAN: (fleiper) Danny tvang henne-
JANE: Det er ikke i filmen, denne scenen, det er en scene hvor jeg danser i spisestuen og [Danny] løper inn og griper tak i meg og dets lignende, det er som en tegneserie, noen sklir på en bananskall. Han bare liker, SÅ raskt og så som væske, bare WHOOMP! Og tar meg med meg ned!
DYLAN: Og jeg sto der bare som (gjør overrasket ansikt)
JANE: Wow, det var så morsomt.
DANIEL: Men det skjedde to ganger, noe som var den morsomme delen, fordi første gang jeg tok henne ned, var jeg, herregud Jane, jeg er så lei meg, det vil ikke skje igjen. Og så andre gang det skjedde enda vanskeligere, og jeg har det på telefonen, jeg skal legge det ut slik at folk kan se det. Det er bokstavelig talt som henne som i ramme enn whoop, som om hun forsvinner og du bare ser Dylan som å le det var hysterisk.
Og det gjorde det ikke en gang til i filmen.
DANIEL: Nei det gjorde det ikke.
Jeg antar at det ikke passer, men det er morsomt. Jeg elsker det. Og da er mitt siste spørsmål til gutta, hva var stemningen på sett? Hva var, generelt var dere folkens - det er en mørkere film, så var den slags dyster alle hadde karakter? Eller var det kløfballer, dere er alle unge? Hvordan var stemningen?
JANE: Det meste er goofballs vi er alle unge.
DANIEL: Ja.
DYLAN: Ja.
DANIEL: Det var en blanding av det, jeg mener det var dager der som Jane ville være seriøs og med karakter, og det var også jeg, jeg mener, men vi har alle det gøy sammen, og jeg tror du kan si det, vet du? På skjermen, som du kan se som forholdene mellom oss.
Ikke sant, og dere, Dylan og Danny, dere møttes på Agents of Shield, ikke sant?
DYLAN: Det gjorde vi.
DANIEL: Ja, jeg har kjent ham så lenge.
Se, alt kommer i full sirkel.
DYLAN: For lang.
DANIEL: For lang.
